Historie fra min man sin autoimunsykdom bechterev.

Hei,

Jeg fikk samtykke av min man om å skrive om sin autoimmunsykdom bechterev og hans reise til en berde hverdag.

Etter mange år med rugproblemer fikk han diagnose Bechterev i 2016 og fekk forskjellige medisiner. Det var en lettelse å finne ut hva han hadde. Hverdagen var ikke så bra for han, han kunne nesten ikke bøye seg lenger, hadde vanskeligheter med å ta på seg sokker. Når han mattet hundene våre så det ut som han hadde en planke spikkeret på sin rug fra nakken til halebein, bevegde han hode bevegde hele kroppen med, han kunne rett å slett ikke snu hodet, han var fint den ene dag, den andre dag var han så syk at han ikke kom seg ut av sengen. Jeg følte at min man var minst 10 år eldre en det han var. Når vi gikk tur var det han som gikk bak meg fordi han hadde rett og slett for liten energi til å holde min tempo. Når han kom hjem fra jobb var han så sliten at han lå seg på sofaen og sov, humøret var heller ikke til å skrive hjem til. Han ble medlem av spondylitten og fekk medlemsblad. En dag leste han om en dame som hadde snudd Bechtrev verden sin med å spise mere plantebasert mat så ren som mulig og minst mulig bearbeidet mat. (Jeg måtte også sette meg i en ny culinair verden av matlaging men siden jeg er kokk tok jeg utfordringen på strakk arm) Dette skulle han prøve og det gjorde han, sakte men sikker gikk det bedre med han, han mistet noen kilo (han var overvektig på den tiden) han begynte virkelig å sette seg inn i dette og sa at sykdommen hans skulle ikke styre han men han skulle styre sykdommen. Per i dag bruker han sjelden medisinene sine (som ofte kommer med noen bivirninger) og går lange perioder uten medisiner i det hele tatt, jeg har igjen en vital man tilbake som løper, spiser veldig sunt og veldig variert plantemat han har kuttet ut al melkeprodukter og spiser lite gluten og vi har introdusert en stor foriasjon avplantebasert mat, han blir ikke lenger sykk fra den ene til den andre dag, og er langt i fra så stiv en som han var, han har lært seg hvor mye arbeid han kan gjøre på en dag slik at han ikke sliter seg selv helt ut. Sykdommen kontrolerer ikke han lenger, han kontrolerer sykdommen.

Nå er det jeg som går bak han når vi går tur.

Mange vil ha en kvik fiks på sin sykdom i form av medisiner som ofte kommer med mange bivirkninger, men nøkkelen er oftest å finne en mellomvei med endring av kosthold, livstil og medisinene.

Jeg er så stolt på han at han har klart dette, med å gjøre om kosthold og livstilen har han fått livet sitt tilbake.